Løpemiljøet på Bøler på 1970- og 1980-tallet

Mitt første møte med friidrettsgruppa i Bøler i IF var en liten tur innom "B-gjengpartiet" i en alder av åtte-ni år, uten at det fenget noe særlig. Jeg ble imidlertid registrert i medlemskartoteket, noe som resulterte i at min far Roald noen år senere ble oppringt av klubben med en forespørsel om jeg ville løpe Griniløpet - et stort terrengløp på Fossum, dette var i 1972 og jeg skulle løpe i 11-års klassen. Klubben hadde allerede to ekstremt gode løpere som var født i 1961, Bjørn-Inge Larsen og Per Kristian Lund. Griniløpet satt opp en pokal til beste tremannslag så foreldrene til disse guttene ønsket svært gjerne en tredje mann på laget. Dersom jeg husker rett vant Bjørn-Inge med Per Kristian på 6. plass. Jeg havnet langt ned på listen, og husker dette som et brutalt møte med 600 meter terreng og en gjeng langt mer storvokste barn enn meg selv. Vi vant imidlertid pokalen for beste tremannslag og fikk bilde i avisa. Siden har jeg løpt for Bøler.

Griniløpet i 1972 gjorde sitt til at min far igjen engasjerte seg i friidrettsgruppa etter en pause på drøyt 10 år siden oppstartet i 1958. Kavli var fortsatt trener på denne tiden, men ble etterfulgt av en nordlending som het Arne Skau, han trente oss i to år mens han studerte på Idrettshøgskolen på Forsvarets linje. Han ble etterfulgt av en fra Krigsskolen, men han fikk også beordring til nord Norge etter hvert og Knut Alme overtok som trener. For min del og for de som var yngre enn meg ble det virkelig fart på løpemiljøet i Bøler IF da Terje Hoffmann overtok som trener mot slutten av 1970-tallet. Han var selv aktiv og landslagsløper i BUL men med sine røtter godt plantet i friidrettsgruppa på Bøler. Min far hadde nå overtatt som leder i friidrettsgruppa igjen og han hadde fått gjennomslag for at vi skulle forsøke å beholde alle løpetalentene i klubben og ikke sende de over til de store Osloklubbene når de nådde 16-17 års alderen. Dette var et klart paradigmeskifte og det stilte samtidig større krav til ledere, trenere og økonomi. Bøler debuterte i Holmenkollstafetten i 1976, og jeg husker jeg kom med som en av de siste på laget. Jeg skulle løpe 12. etappe, og løp en test gjennom løypa noen dager før for å lære meg traseen. Far min kjørte ved siden av og hjalp til med taktiske disponeringer. Tiden vår ble rundt 58 minutter, men dette var starten på klubbens stafetthistorie i junior- og seniorsammenheng som vi har klart å holde i gang frem til i dag.

I perioden fra 1978 til 1983 var vi med på å dominere juniorklassen i stafettene på Østlandet. I Holmenkollstafetten kjempet vi de første årene med idrettslaget Fri fra Espeland utenfor Bergen, siden kom Sturla fra Drammen med et meget godt lag. Det ble to andreplasser og tre tredjeplasser i denne prestisjetunge stafetten i juniorklassen, men vi klarte aldri å vinne - til det var 15 etapper litt for mange for oss. Vi dominerte derimot når det ble færre etapper og en periode hadde vi løyperekorder i juniorklassen i følgende stafetter: Porsgrunn, Svelvik, Fjellhamar og Bøler. Vi tok gull i juniorklassen i NM terrengløp utenfor Hønefoss i 1984, og var blant de fire beste i NM stafett over 4 x 1500m fire år på rad, med en andreplass i 1982 som best.

Til de korte etappene hadde vi fem mann gode for 400 m-tider mellom 49 og 55 sekunder, nemlig Lars Hansen, Magnar Aanonsen, Runar Moe og Jan Erik Moe. Vi hadde hele 11 løpere som løp 800 m på tider rundt 2 blank. Thor Walter Kristensen og Jarle Lome var de raskeste, med 1.52 og 1.56. De øvrige var Jan Erik Moe (1.57), Hans Trygve Larsen (1.58), Lars Henrik Johannessen (1.59), Øyvind Degnes (1.59) og Ole Jørgen Johannessen (1.59), Odd Egil Kanestrøm (2. 00), Tore Moe (2.02), Petter Simensen (2.02) og Ivar Lome (2.03). 1500 m-nivået var tilsvarende høyt, med nærmere ti mann gode for tider rundt 4 blank, hvor 2-3 løp godt under denne grensen. På langetappene hadde vi Tore Sagvolden og Yngvar Christiansen, begge i stand til å løpe 5000 m rundt 14 blank, og dessuten Knut Hagen og Jon Erlend Berg, gode for tider på henholdsvis 8:20- og 8:40-tallet på 3000 meter.

Etter hvert som denne gjengen ble ferdig på videregående flyttet mange ut av byen og noen gikk over til andre klubber, mens andre gav seg med løping. Roald klarte imidlertid å børste støv av de fleste hver vår og vi møttes til Holmenkollstafetten, en stafett jeg har løpt uavbrutt hvert år siden debuten i 1976. Roald var en ustoppelig optimist som elsket å komponere stafettlag. Når våren kom var han i sitt ess og han hadde en enorm glede av å reise rundt med laget. Etter de innledende stafettene steg stemningen og vi hadde en enorm tro på oss selv når Holmenkollstafetten sto for dør. Dagen før stafetten samlet han alle deltakerne hjemme i Bølerskogen for utdeling av drakter, startnummer og en gjennomgang av deltakernes form og hvilke muligheter vi hadde. Dette var en seanse de fleste ønsket å få med seg for Roalds regnestykke endte alltid med ny løyperekord. Etter stafetten samlet han atter gjengen i Bølerskogen og serverte pølser og hjemmebakt pizza. Nå var det gjennomgang etappe for etappe for å oppsummere hva som hadde skjedd underveis. Denne dagen gikk regnestykket sjelden opp, for totalt hadde vi løpt forbi flere lag enn det var deltakere.

I denne perioden gjorde Roald det meste, han sørget for drakter, påmeldinger, lag etc. På våren satt han mer i telefonen enn de fleste og han var nesten umulig å si nei til. I tillegg filmet han de fleste stafetter på et super 8 kamera og redigerte de sammen til lange filmer. Han arrangerte Bølerstafetten, en stafett som på det meste samlet 100 lag på begynnelsen av 80 tallet. Han initierte Nøklevann rundt og hadde ansvaret for dette løpet til jeg overtok tidlig på 90 tallet. Han brukte to kvelder i uken hele høsten på å arrangere idrettsmerke på Haraløkka. Roald bygde opp et unikt løpemiljø og friidretten på Bøler ble i perioder assosiert med å være en løpe- og stafettklubb. Men klubben har hele tiden vært opptatt av å ha et tilbud til alle og har drevet veldig allsidig. Våre klubbmesterskap i 10-kamp er et godt eksempel på dette. På det meste fylte vi 4 fulle heat (24 deltakere) og det ble prestert mange gode resultater. Roald var så forutseende at han approberte klubbmesterskapet slik at han kunne benytte resultatene i den landsomfattende poengserien. En serie Bøler IF hevdet seg godt i på landsbasis takket være mange gode resultater oppnådd i de tekniske øvelsene. Lars Hansen var den selvskrevne eneren, men både Thor Walter Kristensen, Hans Trygve Larsen og Jan Erik Moe fikk år etter år over 5000 poeng, resultater du må være svært allsidig for å kunne klare. Det første året vi arrangerte denne 10 kampen gjennomførte vi alle øvelser på en dag på Lambertseter stadion. Vi avsluttet dagen med 400m, en pause på 10 min så var det 1500m. Thor Walter og Jan Erik knivet om seieren i løpsøvelsene og begge fikk 53 på 400m og 4.09 på 1500m.

Som sagt var det plass til utøvere i tekniske grener, noe kastfamilien med pappa Odd Pedersen er et godt eksempel på. Hans barn Geir Rune (1962) og Gry Anita (1966) leverte begge resultater i kule og diskos som gjord at de var inne blant de 3 beste i landet i aldersbestemte klasser. Den legendarisk kulestøteren Trond Ulleberg, som satte den ene aldersrekorden etter den andre husker godt mange dueller med Geir Rune. Men det skulle drives allsidig på denne tiden, så kulestøteren Geir Rune måtte også løpe stafetter, noe han gjorde oppsiktsvekkende bra.

Tvillingsøstrene Tone og Eli Jonassen (1965) bør også nevnes som gode eksempler på at friidretten ikke bare handlet om guttene. De tok flere kretsmesterskap og var blant landets beste 12-14 åringer på løp fra 600-1500 meter.