Sarabråten

Sarabråten er et av Østmarkas mest karakteristiske landemerker. De velkjente ruinene kan ingen som går, løper, sykler, går på ski eller rir rundt Nøklevann unngå å få øye på. Selvsagt skjuler det seg en innholdsrik og spennende historie bak disse ruinene fra gammel tid. Sarabråtens historie går tilbake til 1856, da den daværende grunnlegger av Den Norske Turistforening, rikmannen Thomas Heftye, hadde bygget ferdig sitt landsted, Sarasbraaten, som det dengang het. Sarabråtens historie er uløselig forbundet med Thomas Heftye. For  eksempel er hele den veien som går fra Bøler forbi Ulsrudvann og inneholder den velkjente Korketrekkeren med steinbroen, bygget av Heftye. 

Dette var som sagt på 1800-tallet. I dag demonstrerer de bedre bemidlede i Oslo sin rikdom gjennom å ha hus i Holmenkollen eller andre eksklusive steder med urbant tilsnitt. På Heftyes tid var det annerledes. I disse dager var det tradisjon at virkelig velstående personer skulle ha et landsted; et stort og staselig hus som helst skulle ligge inne i den rotnorske natur. Det er i denne tradisjon at Sarabråten ble etablert. Thomas Heftye døde i 1886, men i de 30 årene som gikk ble Sarabråten hyppig frekventert av både kongelige og annet "storfolk." Disse nå så uanselige ruinene har således en gloriøs fortid. 

Heftyes omgangsvenner var fremtredende kulturpersonligheter som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Aasmund Olavsson Vinje. Som man kan forstå, var tilslutningen til nasjonalromantikken og naturinteressen om mulig de mest fremtredende karaktertrekk i Thomas Heftyes personlighet. Selv om Heftye tilhørte overklassen, var han ikke desto mindre utstyrt med et folkelig sinnelag. De aller fleste som kom til Sarabråten var "almindeligt folk." Heftye var nemlig som en kunne forvente av Turistforeningens grunnlegger en ivrig tilhenger av friluftsliv og alskens uteaktiviteter for almuen. Derfor lot han Sarabråten og området rundt være tilgjengelig for hvem som helst, og Sarasbraaten var en uhyre populær kafé. Det berettes at Sarabråten på grunn av Heftyes utrettelige arbeide for å trekke folk til stedet, fra 1856 ble det betydeligste utfartssted for Oslos friluftselskere. Heftye laget for eksempel Korketrekkeren i den ene hensikt å gjøre sin eiendom mer opplevelsesfylt og attraktiv for de mange besøkerne. 

I dag er det grunnmurer av mosegrodd stein som står tilbake som de fysiske vitnesbyrd om hva som engang var. Men disse har nå stått i snart 150 år, samtidig som Turistforeningen lever i beste velgående. Det forteller at det var intet dårlig livsverk Heftye efterlot seg. 


Sarabråtenbilder 1 

Sarabråtenbilder 2 

Sarabråtenbilder 3