The sports gene - Øyvind Gløersen og Leif diskuterer

Mai 2015

Jeg var i bursdagsselskapet til brødrene Gløersen og ble servert kaker og en treningsteori jeg ikke likte så veldig godt. Øyvind mente at vi som mennesker har et genetisk betinget maksimumsnivå, noe jeg er enig i, men han mente også at mitt maksimumsnivå, basert på antagelsen at jeg aldri vil tåle nok mengdetrening, nok lå rundt 09:45 på Ulsrudvann rundt. Dette var jeg selvsagt ikke enig i, hverken at mitt potensial er uttømt eller at jeg ikke vil tåle særlig mer trening enn det jeg for øyeblikket påfører kroppen.

Jeg er antagelig viden kjent for min ukuelige optimisme og tro på eget talent, men denne gangen, ja, det er riktig, denne gangen fortoner ting seg en smule annerledes. Målene jeg satte i høst er nådd. Jeg har ikke problemer med leggene og jeg tåler nå en hardøkt per uke. I tillegg har jeg trent kontinuerlig hele vinteren igjennom, riktignok ikke så mye som jeg på sikt er nødt til, men det er første gang jeg har klart å være disiplinert i mer enn 4 måneder i strekk.

La meg først fortelle hvordan jeg har klart å øke intensiteten på øktene og samtidig fjernet mine kroniske leggproblemer. For det første har jeg løpt alle intervallene i vinter på mølle, med en helning på 12, noe som har vært snilt for både legger og knær. For det andre har jeg trent lett styrke og tøyd leggene forsiktig etter hver eneste intervalløkt. For det tredje begynte jeg i januar med yoga hver morgen, der jeg får strekt godt både på legger, hamstring og fremsiden av låret. Jeg har gradvis økt mengden på den daglige morgengymnastikken, og nå er leggene helt fri for skadesymptomer, også i vår etter at intensitet og belastning på øktene naturlig nok har økt. Et overtråkk som har plaget meg gjennom hele vinteren, merker jeg heller ingenting til lenger. De daglige detaljene ser ut til å være nøkkelen til friske legger.

Og med friske legger virker det mer sannsynlig at jeg også kan øke mengden. Det var først og fremst leggene som begrenset treningsmengden og treningsgleden da jeg for mange år siden fulgte Trond Olav-metoden og løp 5 langturer i uka. Aldri har jeg vært i bedre form enn da, men aldri har jeg hatt mindre treningsglede på grunn av smerter på nesten hver eneste økt. For å unngå dette i tiden fremover blir det også viktig å øke mengden langsomt, men likevel nå et omfang som gjør det mulig å løpe under 09:40 på Ulsrudvann rundt. For øyeblikket løper jeg mellom 25 og 30 km per uke. Ikke akkurat mye å snakke om, og forhåpentligvis er det ikke denne beskjedne mengden som gjør at leggene er myke som romtemperert smør.

Spørsmålet blir så hvor mye mer jeg må løpe for å øke prestasjonen med 30 sekunder. Årets første løp gikk unna på 10:09, men med noe bedre dagsform og tørre forhold, så vil jeg gjette at grunnformen er god for tider under 10 minutter. Skal jeg løpe raskere enn 09:50, må nok kapasiteten økes, først og fremst gjennom flere løpte kilometer – men det finnes også andre aspekter som kan bidra. Her følger planen min for sommeren og kommende høst og vinter.

Mengden må økes langsomt, men hvordan skal jeg få til dette? Vel, i disse dager løper jeg tre ganger per uke. I sommer, med fri og mer søvn, er planen å løpe annen hver dag. Dagene jeg ikke løper, skal jeg gå tur i skogen, minst 1 mil. Dette vil forberede kroppen godt på høstens overgang til fire økter per uke. De fire øktene vil se ut som følger: Mandag og tirsdag løpes lavterskelintervall, fredag og lørdag rolig langtur i skogen. Til å begynne med vil intervallene gjøres korte, slik at de tidsmessig ikke overstiger den ukentlige intervalløkten jeg har hatt i vinter. I stedet for én intervalløkt på 1 time, blir det nå to på 30 min, som jeg gradvis utvider etter som kroppen kjennes klar for det. De rolige langturene i skogen tilpasser jeg etter hvordan beina føler seg, men minst én av dem skal være lengre enn 15 km. To intervaller vil også bety to økter med restituerende styrketrening gjennom hele vinteren. Får jeg til dette, vil mengden i løpet av vinteren øke til ca. 40-45 km per uke. Et lite steg på veien mot målet.

I tillegg er det flere elementer som kan bidra i treningsarbeidet. Øyvinds teori om hvordan genene bestemmer et minimumsnivå kroppen raskt klarer å nå med litt trening, før den stagnerer, er kanskje noe som kan utnyttes på en smart måte i treningsarbeidet? Tenk deg for eksempel at du begynner å ta masse armhevninger. Fremgangen vil komme raskt, men etter en stund stagnerer du. Det krever imidlertid lite energi å bevare fremgangen du har hatt. Den lille innsatsen du la ned, gjorde deg sterkere, en styrke du kan vedlikeholde nesten kostandfritt. Øyvind mener dette gjelder løpingen min. Jeg trenger ikke løpe mye for å komme i 10:00-form, men deretter vil det stagnere. Jeg er delvis uenig, men takket være Øyvind har jeg fått nye ideer i treningsarbeidet. For finnes det noen parametere som jeg ikke trener, der jeg kan få rask fremgang og lett vedlikeholde, og som også vil gjøre at jeg løper fortere?

Jeg har allerede nevnt min morgengymnastikk, som består av yoga, armhevinger, kroppshevinger og beinløft. I januar tok jeg, og jeg vet dette høres latterlig ut, 1 armheving, 1 kroppsheving og 1 beinløft, men hver måned øker jeg med 1 og legger til en ny yogaøvelse. I mai har jeg altså tatt 5 av hver, og i juni blir det 6. Dette har jeg tenkt til å fortsette med til den naturlige progresjonen stopper opp, og fordi belastningen økes så sakte, så blir jeg ikke sliten i muskulaturen. Ideen jeg nylig fikk takket være Øyvind, er å gjøre det samme med en rekke spenstøvelser. Til å begynne med vil jeg nok ikke merke noen forskjell, men etter som kroppen nærmere seg sin naturlig og genetisk betingede kapasitet i mange ulike øvelser, betyr dette at jeg har fått mer spenstige lår og legger. Denne økningen, fra et minimumsnivå til kroppens naturlige stagnasjonsnivå, vil forberede meg til å bedre tåle de nødvendige hardøktene neste sesong. Ikke bare blir musklene sterkere, sakte, men sikkert vil også sener og ledd tilpasse seg den økte belastningen. Kanskje kan jeg til og med begynne med ukentlige spenst og hurtighetsøkter?

Det er selvsagt flere forutsetninger for at dette skal fungere, men den viktigste er å vedlikeholde det daglige arbeidet med yoga og styrke, samt å jobbe disiplinert også i fortsettelsen. Det jeg har vært dårligst til i fortiden, å skape og holde gode rutiner, er det som i fremtiden skal ta meg til det neste nivået. I 2016 er målet å sette personlig rekord. Med god margin.