Vegard Brox løp Copenhagen Marathon, og han løp inn til 2:59:26. Dette er egentlig et mye bedre resultat enn tiden alene forteller, fordi Vegard som er en av våre ivrige løpere for første gang løp under tre timer - og da naturligvis satte en klar ny personlig rekord. Vi gratulerer med rekorden, som godt illustrerer at den som ikke gir seg blir bedre.

For å se alle resultater fra Copenhagen Marathon 2019, klikk her.

Klikk [Mer] for å lese Vegards egen beretning om løpet.

Postet av: Per Inge 19.05.2019

COPENHAGEN MARATHON 2:59:26!!

Endelig klarte jeg å komme under 3 timer på maraton! Det ble et tøft løp, fikk aldri superfølelsen, måtte jobbe hele veien. Men jeg klarte det! Å komme i mål og se tida var i alle fall en super følelse :-)
Det var litt varmt, rundt 20 grader, det bidro nok til at det ble tøft. Men fin og flat løype og fantastisk god stemning, bra arrangement. Og jeg klarte det, jeg klarte det :-)

Litt lengre rapport for spesielt interesserte:

Det føltes ikke bra i starten. De første kilometerne var pulsen mye høyere enn den burde, selv om tempoet var lavere enn planlagt. Startet egentlig foran 3-timers fartsholderne, men slapp meg raskt ned til halen av 3-timers gruppa for å unngå alt for høy puls. Gikk gradvis litt bedre, og lå inne i 3-timers gruppa en stund. Men der trivdes jeg dårlig. Det ble trangt flere steder, og væskestasjonene føltes som en kamp for å få tak i noe. Ble for mye rykk og napp. Så etter 10km, med litt mer kontroll på puls, tok jeg sjansen på å øke tempoet og kom meg litt foran fartsholderne. Det var mye bedre. Der var det mer plass og jeg kunne løpe uten å stresse.

Hadde 4:15-skjema til sluttid på 2:59:20. Etter 10km lå jeg 30sek bak, men etter tempoøkningen var jeg bare 10sek bak på 15km. Derfra holdt jeg egentlig akkurat farta til skjema, lå hele tiden noen få sek bak. Fikk noen fine km fra 15 til 25 der det føltes relativt lett. Derfra og inn var det et slit. Ved passering 30km var jeg absolutt ikke sikker på om dette ville gå bra. Men da jeg fortsatt var på skjema ved 35km begynte jeg endelig å bli positiv. Det var tungt derfra, men jeg sprakk aldri. Og følelsen når jeg så mål og endelig skjønte at dette klarer jeg med grei margin, det er vel egentlig følelsen jeg har jaktet på lenge! Etter målgang lå jeg nesten en time i gresset og gråt av glede :-) For en herlig dag!