Del 3 Vårtrening
Mars 2013
Flekker av gufsete gress titter allerede frem i solhellingene, og snart er også stiene frie for snø. I gatene renner små bekker. Noen steder er asfalten allerede tørr. Det er vår, og snart skal vintertreningen stå sin prøve.
Jeg hadde ganske klare mål for vinteren. Kilometere skulle sankes, og jeg skulle bli sterkere i beina. Begge målene er nådd. I mars løp jeg 200 km, eller omtrent dobbelt så langt som i juli august og september. For styrketreningen var målet 4x5x65kg i markløft. Jeg trener for øyeblikket 4x8x65-70kg. Musklene er merkbart sterkere og mer utholdende. Der langturene i fjor stort sett lå i underkant av 15 km, og da var jeg sliten, løper jeg nå over 20, uten problemer. Leggene virker også mer solide. Pilene peker i riktig retning. Nå gjenstår det bare å omsette det utvilsomt bedre grunnlaget i tilsvarende gode prestasjoner.
Når løpsgleden stiger, skal man også passe seg. Det gjelder å unngå skader, eller med andre ord å begrense seg. Kontinuitet er viktigere enn kortsiktige resultater. Derfor satser jeg på en ganske kort vårsesong. Jeg skal løpe vårstafettene, 2-3 UVR, og kanskje et par baneløp. Deretter legger jeg inn en ressursperiode fra midten av juni til slutten av august, før jeg på høsten igjen er klar for UVR og Nøklevann rundt. Altså få konkurranser for å få tid til å mestre overgangen fra vinter til vår og sommer. Kontrasten mellom vinterens treningsfart og den jeg skal holde i Holmenkollstafetten, er stor.
Det hele starter med noen pene intervaller så fort det er bart i skogen. I tillegg vil jeg redusere km-antallet på ukedagene, og avslutte hver økt med mer fokuserte stigningsløp. Det betyr gradvis flere drag, lengre drag, større forskjell mellom dragene, og høyere kvalitet på siste draget. For å bevare treningsgrunnlaget, vil jeg fortsette å løpe langt (20-30 km) og rolig i helgene.
Når april blir til mai, henter jeg frem de formutløsende intervallene. Dette vil si progressiv løping. Enten 5-7x1000m, eller 10x330m i terreng. Særlig sistnevnte intervall har jeg god erfaring med fra tidligere. De første dragene er uhyre forsiktige, og løpes på rundt 1:40. Deretter går det fortere for hver runde. I mine beste dager (2004-2005) gikk de siste dragene unna på 52 sekunder, så her har jeg et spennende sammenligningsgrunnlag. Det fine ved denne økta er at du får aktivert de fleste muskelfibre og både det aerobe og det anaerobe energisystemet. Du får tatt deg skikkelig ut samtidig som du henter deg seg fort inn igjen. Det er nemlig bare 2-3 drag som går ordentlig fort. Den roligere varianten på 5x1 km, løp jeg flere ganger i fjor. Også her skal det bli spennende å se om det er fremgang å spore.
Våren blir altså kort og forhåpentlig skadefri. Grunnlaget skal bevares og en svak formtopp utvikles. Det blir kortere og mer intensive økter, og jeg trapper ned på styrketreningen fra 3 til 1-2 ganger per uke. Kanskje blir det også litt flere innslag av spenstøvelser, men vi får nå se hva leggene tåler. Kroppen er ennå i en tilvenningsfase, og prioritet nummer én er å holde den frisk og rask. Personlige rekorder kommer nok ikke før tidligst neste år. Jeg tør ikke engang tenke på noen anstendige prestasjoner før jeg har gjennomført noen kvalitetsøkter jeg kan sammenligne med fjorårets. Først da kan det hende jeg begynner å slenge litt med leppa.