Om perioden 1958 - 1978

Bøler Idrettsforening ble stiftet 24. oktober 1958. Kåre Skogset, som hadde sin idrettslige bakgrunn fra BUL, bidro sterkt til å få aktiviteten i gang. Karakteristisk for Skogset var hans evne til å motivere andre til innsats, samtidig som han selv alltid stod på. Skogset reiste mye i sitt yrke, men holdt hele tiden tett kontakt med klubben. Han stod bak en rekke arrangementer, og foretok blant annet påmeldinger til stevner. Roald Moe ble hovedforeningens første formann, og ble også valgt til leder av utvalget for fridrett. På grunn av tre barn i rask rekkefølge trakk Roald seg snart tilbake, men kom tilbake for fullt da hans egne gutter begynte å konkurrere. Bøler IF Friidrett ble senere en selvstendig gruppe med eget styre og egen økonomi. Ganske tidlig satte Bøler IF Friidrett i gang en stafett for barn og ungdom - Bølerstafetten - som raskt ble populær. Start og innkomst de første årene var på Kusletta, og løypa gikk langs stiene i området.

Engasjementet var alltid sterkt, og oppfinnsomheten var stor. Et år ble stafettpinnene sporløst borte. En av ildsjelene fra den tiden - Arne Gundersen - visste råd. Han løp hjem, saget opp konas kosteskaft i passende lengder, og dermed var problemet løst.

B-gjengen
I 1963 overtok Arnvid Kavli lederskapet for friidrettsgruppa, på oppfordring fra Kåre Skogset. Da Kavli ankom Kusletta for å gjennomføre den første treningen møtte han rundt 80 barn i alle aldre samt en del nysgjerrige voksne. De startet med en liten joggetur i skogen rundt Kusletta, og deretter bar det i vei med 60m som ble målt opp langs skogsstien. En utøver som i denne perioden viste spesielt stor treningsiver var den senere topproeren Finn Tveter (f. 1947), som var med i friidrettsgruppa helt i starten. Han oppnådde siden VM-bronse (1970) og OL-sølv (1976), og har fremhevet grunntreningen i Bøler IF som viktig for sin idrettslige utvikling Etter en tid ble det noe gjennomtrekk i gruppen. For å motvirke dette startet Kavli en egen gruppe med barn fra seks-syv til 11 år, populært kalt "B-gjengen."

Treningen gikk med liv og lyst selv om treningsforholdene var spartanske. På denne tiden fantes ingen baner og gymnastikkhaller på Bøler. Det faste samlingspunktet for trening og konkurranser - både for friidrett, ski og fotball - ble Kusletta, som ligger idyllisk til i skogen mellom Haraløkka og Nøklevann. Løpingen på de mange stiene i området ga god kondisjon. Det lille lekerommet på Bøler skole var det eneste tilgjengelige lokale for innetrening om vinteren. Et stort antall barn møtte på treningene, opptil 85 stykker. Under slike forhold kunne det bli trangt å bevege seg. Men moro var det, selv om treneren skrek seg hes og manglet stemme etter hver økt.
Etter hvert ble treningen flyttet til skoleidrettsplassen på Bøler. Dette var en knallhard og støvete grusbane uten løpebaner, nærmest en lekeplass. Der var en lengdegrop, og etter hvert skaffet vi oss et høydehoppstativ. Men underlaget var ubehagelig hardt om sommeren, og tilløpet i lengdesprang var veldig løst. Som et kuriosum kan vi nevne at satsplanken i lengde var plassert 4.50 m fra hoppgropen. Noe ambisiøst på en skoleidrettsbane. å det ble for det meste å bruke skogstiene som før. Til tross for vanskelighetene, eller kanskje på grunn av disse, presterte våre gutter og jenter bra også på banene, selv om utøverne fortsatt oppnådde de beste resultatene i terrengløp.

Foran på bildet Anne Utteberg, bak fra venstre Einar Kavli, Torgeir Skogset og Tom Larsen. Tom var den terrengløperen i Oslo- og Akershusområdet i aldersklassene 11-13-år, og var også å finne helt i toppen av resultatlistene på 60 meter. Etter hvert gikk han over til fotball, og spilte for Bøler IFs den gang sterke juniorlag, sammen med flere andre tidligere friidrettsutøvere.

Resultater og utøvere

1960-tallet

Resultatene av den gode treningen viste seg snart. Bøler Friidrett var den gang tilsluttet Akershus Friidrettskrets med klubber fra Hakadal til Tyrving i Bærum. Av i alt 16 øvelser i kretsmesterskapet i 1967 tok våre gutter 12 gullmedaljer, samt en rekke sølv- og bronsemedaljer. Rita Borgen - som dessverre flyttet fra Bøler litt senere - tok gull i alle øvelser som hun deltok i.

I 1967 vant vi lagpokalen for gutter født 1957 i Griniløpet - den gang et betydelig terrrengløp - ved Arild Moen, Bjørn Gundersen og Helge Findreng. Bøler IF var en av de dominerende klubbene i Parkløpet i Ås - regnet som et av Norges hardeste gutte- og jenteterrengløp. Rita Borgen var her langt foran konkurrentene, og vant dessuten Vikaløpet og KM i terrengløp året etter.

På idrettsplassen ved Bøler skole - en arena lite egnet for friidrett. Vi ser den da nyoppførte Bøler ungdomsskole i bakgrunnen. Kåre Skogset helt til høyre, sammen med mange Bølergutter.

Plassen tillater ikke at vi går i detalj om resultater i de tallrike barnestevnene og terrengløpene vi deltok i, men mange av våre utøvere hevdet seg så godt at de bør nevnes: Rita Borgen, Helge Findreng, Hilde Gjerding, Svein Granli, Øivind Granli, Bjørn Gundersen, Dag Gunnestad, Knut Gjesdal, Egil Haugane, Terje Hoffmann, Lilian Jacobsen, Tom Larsen, Randi Lund, Moen, Anne-Kristin Plejdrup, Trond Ryen, Torgeir Skogset, Dag Thomassen og Sven Thomassen.

Av disse gis Trond Ryen, Tom Larsen, Terje Hoffmann, Torgeir Skogset og Helge Findreng en spesiell omtale under kapittelet "Utøvere som har utmerket seg"

Bildetekst: Fra venstre Torgeir Skogset, Bjørn Gundersen og Inger Gundersen foran oppgangen i Bølerskogen 17. Her bodde både Skogset- og Gundersenfamilien.

1970-tallet
Bøler IF hadde flere gutter som hevdet seg blant de beste i landet i sine årsklasser på 1970-tallet. Lars Hansen, Bjørn-Inge Larsen og Per Kristian Lund og Thor Walter Kristensen omtales i kapittelet "Utøvere som har utmerket seg".

Dugnadsarbeid og økonomi

Økonomien var en kontinuerlig utfordring, og friidrettsgruppa måtte finne utveier for å bøte på pengemangelen. I 1970-årene ble det tatt kontakt med et reklamefirma. Utøverne og lederne sprang rundt i Oslo Øst og delte ut reklamen. De fikk to-tre øre for hver utlevering, og pengene ble fordelt mellom de aktive og gruppen deres. Innsatsen ble utvidet, det ble tatt kontakt med andre klubber. I en periode foregikk utdelingen av brosjyrer i hele Oslo, med friidrettsgruppa som hovedleverandør. Resultatet ble penger til både klubbdriften og de aktive. Den største jobben var utdelingen av NAFs Veibok i 1976. Siste utdeling av veibøker kostet uforholdsmessig mye tid og krefter, så etter denne utdelingen sluttet vi med denne typen arbeid. Da vi drev med denne utdelingen, ble en del av inntektene brukt til å reise på treningsleir sydover i skoleferien om vinteren. Friidrettsgruppa var både på Mallorca, Malta og i Ravinj i Slovenia. Et år deltok vi i Herlevlegene i Danmark.

I takt med at utøverne vokste til, økte forventningene til ulike former for støtte, reiser og tilskudd til deltakelse i stevner. Dette kunne de større klubbene som Tjalve, BUL og Vidar tilby. Følgen ble at vi mistet noen av våre mest lovende utøvere. For den aktive selv kunne en overgang være hensiktsmessig i forhold til hans/hennes idrettslige utvikling. Det kunne nok være fordelaktig for utøveren å måle seg mot like gode konkurrenter under trening, og få bedre muligheter til å reise til stevner i inn og utland.

Idrettsanlegget på Haraløkka

Til tross for respektable resultater hadde idretten i Bøler IF stadige utfordringer, både i forhold til lokaler, treningssteder, økonomi og å få skaffet tillitsvalgte. Da det ble kjent at det skulle bygges et nytt idrettsanlegg på Haraløkka, var forventningene i Friidrettsgruppa til å ta og føle på. Park og Idrett og Oslo idrettskrets holdt kortene tett inntil brystet, og ville ikke røpe nærmere detaljer. For oss var det bare å følge med på utgravingen av dammen og påfyllingen av enorme mengder masse fra T-banetunnelene og de kondemnerte bygningene i gamle Vaterland, uten å få vite noe nærmere om det endelige resultat. Hovedlagets daværende formann Magnus Gjesdal hadde fått vite at det nær Bøler var planlagt en friidrettsarena. Området hadde blitt brukt til skiopplæring for de yngste. Gjesdal og Kavli gikk i gang med å måle opp til løpebaner og gledet seg til å se utbyggingen. Noe senere ble det satt opp et kart over området, og skuffelsen var stor da det viste seg at det oppmålte området var avsatt til parkeringsplass. Friidretten ble avspist med en 60 m løpebane langs grusbanen samt en hoppegrop. Merkelig nok var det også satt opp en gummiasfaltert bane for stavsprang. Friidrettsgruppa gjorde henvendelser til Idrettskretsen og Park og Idrett og fremhevet den store tilslutning friidretten hadde på Bøler, og at vi dette året var kommet i guttenes hovedserie etter å ha slått ut Kristiansand og Halden friidrettsklubber. Men våre poenger møtte døve ører, og vi måtte bruke den samme banen. Å prøve å løpe fort langs en bane hvor det samtidig ble sparket fotball kunne være risikabelt, så treningen ble fortsatt drevet på skoleidrettsplassen. Vi brukte også nabobanene på Trasop og Lambertseter, noen ganger Bislett. Dette ble tungvint, så deltagelsen minket. Men vi hadde en ivrig kjerne som fortsatte uansett.

Idrettsanlegget Haraløkka og nytt klubbhus ble offisielt innviet i 1978.