Arnfinn Unum

Av Trond Olav Berg

Arnfinn Unum (f. 1956) var den av Bølers langrennsløpere som nådde det høyeste idrettslige nivået, og han utmerket seg dessuten i andre idretter. Han fortjener derfor en fyldig omtale.

Arnfinn ble kretsmester i langrenn Oslo som 16- og 17-åring. Han oppnådde en 6.plass i junior-NM, og ble tatt ut til å delta i juniorklassen Holmenkollen. For øvrig tok han en rekke førsteplasser i lokale renn og landsrenn.

Arnfinn var også en dyktig friidrettsutøver, og ble kretsmester i Oslo på 400 meter og i lengde flere ganger. Aller best var han i spyd, og tok en bronsemedalje i Coca-Cola-lekene - den gang regnet som et uoffisielt NM for aldersbestemte klasser. Han deltok dessuten i basketball, håndball, orienteringsløp og hundekjøring, der han oppnådde sølvmedalje i NM stafett sammen med Øivind Granli og Arthur Rønnestad.

Arnfinn kom fra en typisk idrettsfamilie. Hans far Arne var en sentral lederfigur i skigruppa i mange år, mens moren var en ekte dugnadsildsjel som sørget for at mat og drikke alltid var på plass. Også hans yngre bror Pål var aktiv i ski og friidrett..

Arnfinn Unum ble i 2007 anmodet om å fortelle fra sin tid som idrettsgutt i Bøler IF. Han har mange gode minner, og ga oss blant annet følgende sammenfatning:

"Jeg hadde ambisjoner på ski og i spyd, men ellers likte jeg sport og lek. Jeg trente gjerne flere ting samme dag og kveld, og det var sjelden jeg hadde en dag uten sportsaktivitet. Det var mye sosialt ved aktivitetene, og jeg fikk mange gode venner. Idretten førte også til at vi reiste mange steder, og jeg hadde utrolig mange gode opplevelser sammen med mine gode venner og resten av familien. Det var aldri noen belastning for meg personlig å trene og drive sport. Det var noe jeg ville og oppsøkte. Og jeg tror mitt ungdomsliv var veldig innholdsrikt i forhold til andre. Jeg følte dette som et privilegium. Det var opplevelsene underveis som betydde mest, ikke prestasjonene. I så henseende var jeg med på mye rart som jeg ikke var best i. Men jeg var konkurranseinnstilt - og er det fortsatt.
Jeg satset spesielt på ski til jeg var 19. Da var det utdannelsen som tok over, og jeg dro på hybel til Trondheim og begynte på NTH. Hadde jeg prestert på enda bedre nivå internasjonalt, så hadde jeg sikkert prøvd noen år til, men jeg tror nok jeg valgte riktig. Idretten ble ikke borte, men jeg prioriterte bort toppidretten.
Ellers var det moro i Bøler. Bjørn Gundersen, Torgeir Skogset og jeg hevdet oss godt i tre årsklasser, og vi satte definitivt Bøler på kartet. Egil Haugane var også god i den to år eldre årsklassen.
Jeg har forresten et eksempel på hvor ivrig jeg var - og som jeg av og til stusser på selv nå i ettertid. Jeg husker vi hadde barmarkssamling på Sandbakken. Jeg løp da fra Bøler til Sandbakken og tilbake for å være med på treningen! Denne skitreningen på barmark var ganske krevende - sprettende skigang i motbakker. Jeg tilbakela altså 20 km løping før og etter denne treningen. Tror nok jeg sov godt på den tiden!"

De senere årene har Arnfinn engasjert seg innen alpint, og han har i en årrekke vært leder i Oslo skikrets og i Ingierkollen Slalomklubb. Bakgrunn for dette er at han har to sønner som har hevdet seg godt ganske aktive i denne idretten.



Bildetekst: Disse tre guttene satte Bøler IF på kartet som langrennsklubb i årene rundt 1970. Fra venstre: Bjørn Gundersen, Egil Haugane og Arnfinn Unum.