Bjørn Gundersen

Av Trond Olav Berg

Bjørn Gundersen (f. 1957) er blant dem som utmerket seg mest i Bøler IFs langrenns- og friidrettsmiljø på 1960- og 70-tallet. Hans historier gir et godt innblikk i det fine idrettsmiljøet på Bøler i denne perioden, og vi gir derfor også Bjørn en fyldig omtale.

Bjørn gikk sitt første renn for Bøler IF som niåring. Han ble raskt blant de aller beste skiløperne i sin årsklasse i Oslo-området. Som gutteløper vant han både landsrenn og kretsmesterskap, var en viktig brikke i Bølers den gang svært sterke stafettelag. Han oppnådde en 6. plass i Hovedlandsrennet, knepent slått av den jevnbyrdige konkurrenten John Nordby - den senere landslagsløperen. Bjørns far Arne var dypt involvert i langrennssporten, og utmerket seg som en dyktig smører. Bjørn husker godt lukten av tjære i oppgangen kveldene før det skulle være renn, da faren stod da i entreen og preparerte treski etter alle kunstens regler.

Før Bjørn skulle delta i Hovedlandsrennet for første gang ble han presentert i Dagbladet som "et talent for framtiden," med et stort bilde. Han var blant favorittene i sin aldersklasse. Bjørn forteller at han på dette tidspunktet ennå ikke hadde fått seg "ordentlig nikkers". Hans mor dro da rett ned til Gresvig og kjøpte en ny nikkers på Bokreditt - den tidens avbetaling. Et annet minnerikt øyeblikk kom da Bjørn var 12 år: Ledelsen i skigruppa var på denne tiden flinke til å ta inn gode folk utenfra, og den kjente skiprofilen Ingrid Wigernæs trente klubbens langrennsløpere i en periode. Både far og sønn ble stolte da hun beskrev Bjørns taktomslag og husketeknikk i motbakke som "heilt eineståande, gripande, fantastisk."

Her er bildet som ble trykket i Dagbladet, tatt fra kretsmesterskapet i 1969. Bjørn hadde ennå ikke fått "ordentlig nikkers", men det skulle hans mor snart gjøre noe med... I avisteksten kunne man lese: "Det gir litt av en opplevelse å se f. eks. Bølers 12-årige Bjørn Gundersen i drivende, elegante takter"

Bjørn hevedet seg også i friidrett, spesielt i terrengløpene på våren, etter å ha hvilt noen uker og samlet overskudd etter en tøff langrennssesong. Han ble tatt ut til Nordisk skolemesterskap i Finland i 1971 sammen med Bølergutten Helge Findreng.

Han og Torgeir Skogset gjorde det så bra i skisporet at en gang de fikk reiste til Trondheim for å delta i et stort nasjonalt renn - en minneverdig opplevelse for unge gutter, som Bjørn har gitt følgende skildring av: "Torgeir Skogset og jeg ble sendt til Trondheim for vise trønderne at også østlendinger kunne gå på ski. Fløy for første gang, bodde på Britannia Hotel hvor kjæresten til Harald Grønningen var resepsjonist. Tror vi hadde fri rom-service. Jeg spiste i hvert fall så mye roastbiff at jeg nesten spøy. Fikk "hold" i det rennet og solid bank av trønderne. Men vi tok dem et par år seinere."

I 15-16-årsalderen hadde Bjørn store problemer med "hold", og oppsøkte lege for å finne årsaken. Han ble undersøkt på Arbeidsfyiologisk Institutt, og det ble konstatert at han hadde svært lav hvilepuls og meget høyt oksygenopptak - begge deler tegn på god form. Men legene forestilte seg at sting-problemene var relatert til det uvanlig godt utviklede hjertet, og dermed fikk Bjørn faktisk legeforbud mot å konkurrere på ski et års tid. Dette førte til at han prøvde seg i boksing en periode. Det viste seg imidlertid at ingenting var i veien med hjertet - snarere tvert i mot. Etter at han hadde blitt "friskmeldt" tok løpingen over som hovedidrett. Han hadde imidlertid mange andre interesser, ikke minst innen musikk og teater, der han også hadde ambisjoner. Andre år på gymnaset ble han sportsredaktør i Gamle Aker Budstikke, og året etter dro han til USA for å løpe og studere. Bjørn satte der skolerekorden på 3 engelske miles. Det kan nevnes at da han i 2007 deltok på 30-års "reunion" fikk han vite at rekorden hans står fremdeles.

Tre stolte Bølergutter som nettopp har tatt en overlegen seier i Hemingstafetten i 1971. Fra venstre Bjørn Gundersen, Torgeir Skogset og Arnfinn Unum. Hemingstafetten gikk over3x3 km, og var en stor skibegivenhet for gutter i alderen 12-14 år. Bøler var 40 sekunder foran Fossum og tok dermed første napp i vandrepremien - tinnfatet som Torgeir holder. Både Arnfinn og Bjørn hadde beste etappetid på sine etapper, og Torgeir var like ved. Bildet ble tatt av Bjørn Rødseth, som var oppmann på denne tiden.

Etter studieoppholdet i USA påtok han seg å trene løperne i Bøler IF et par år. Dette var mot slutten av 70-tallet - i perioden da Yngvar Christiansen begynte å dukke opp på Bølertreningene. Bjørn husker godt hvordan han ble parkert på toppen av Ulsrudbakken av denne unge orienteringsløperen som nå hadde lyst til prøve seg i friidrett. Etter dette sluttet Bjørn med aktiv idrett, og viet seg til arbeid innen musikk, radio og TV, reiseliv og reklame.

Bjørn Gundersen poserer pent antrukket sammen med sin imponerende premiesamling hjemme i Bølerskogen 17. Legg merke til den tidstypiske Che Guevara-plakaten på veggen.

Bjørns aktive og varierte yrkeskarriere er altfor omfattende til å komme inn på her. Vi tar imidlertid med Bjørns betraktinger rundt hva idretten har lært ham: "Det jeg har tatt med meg fra konkurranseidretten inn i yrkeslivet har vært viljen til å lykkes, til å tørre, ta risiko, gå på trynet men prøve igjen. Og at uansett hvor alvorlig ting er så hjelper det å tenke at det også er en lek. Det har vært en utfordring at jeg aldri har vært helt fornøyd med egen eller medarbeideres resultater, fordi jeg har det i meg at man kan trene og klare enda bedre, selv når man har suksess. Det er ikke alltid at folk rundt meg har forstått denne drivkraften. Men i det store og hele har bakgrunnen vært en fordel."

I perioden rundt 1970 stilte Bøler IF med sterke stafettlag. Hemingstafetten i 1971 representerte et høydepunkt. Bølers lag bestod da av Torgeir Skogset, Arnfinn Unum og Bjørn Gundersen. Guttene presterte å slå "knock-out" på 46 konkurrende lag fra hele Østlandsområdet. Hele 51 sekunder var de foran neste lag. Aftenposten og Arbeiderbladet brukte uttrykk som "Suverent Bølerlag" og "Stjernelag fra Bøler."